Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

losse

lossa

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. føre lasta ut or eit fartøy;
    motsett laste (1
    Døme
    • losse ein båt;
    • losse appelsinar
  2. bli tømd for last
    Døme
    • skipet lossa i Bergen

lossegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng (1) sam arbeider med å losse (1) eit skip;
jamfør lastegjeng

lossearbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med å losse fartøy;

lossing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å losse
Døme
  • lasting og lossing av forsyningsfartøy

laste 1

lasta

verb

Opphav

frå lågtysk, av last (1; tyding 4 etter engelsk load

Tyding og bruk

  1. føre last om bord i eit skip;
    lesse på til dømes ei vogn;
    motsett losse (1)
    Døme
    • skipet er lasta med tømmer;
    • laste opp bilen
  2. ta inn last
    Døme
    • skipet lastar kaffi i Santos
  3. romme (1) (av last)
    Døme
    • skipet lastar 5000 tonn
  4. i IT: overføre data eller program til ei lagereining

Faste uttrykk

  • laste ned
    overføre data frå ei ekstern lagereining til si eiga lagereining
    • laste ned ein film frå nettet på mobilen
  • laste opp
    overføre data frå si eiga lagereining til ei ekstern lagereining
    • laste opp bileta på serveren

liggjedag, liggedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. døgn da nokon er innlagd på sjukehus eller i annan helseinstitusjon
  2. særleg i fleirtal: dagar eit skip ligg i hamn for å losse og laste

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn; samanheng med hevje

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan