Avansert søk

838 treff

Bokmålsordboka 391 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikkofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter littsmått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobben stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt!en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

  • lite på
    sette sin lit til;
    stole på
    • det kan du lite på;
    • du kan lite på at jeg kommer;
    • henne kan du lite på;
    • han er ikke å lite på

nåløye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hull i en synål til å trekke tråden gjennom
  2. i overført betydning: vanskelig punkt, trinn eller lignende
    Eksempel
    • den eksamenen er litt av et nåløye å komme igjennom

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Betydning og bruk

  1. lyst, fast støtte- og bindevev som er mykere enn bein, og som kan gi litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • en lommekniv er brukbar til litt av hvert;
    • en godt brukbar sykkel
  2. middels god;
    Eksempel
    • en brukbar prestasjon
    • brukt som adverb:
      • det gikk brukbart

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen

Nynorskordboka 447 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt lítt, samandrege av lítit ‘lite’

Tyding og bruk

  1. ikkje mykje, noko, ein del
    Døme
    • drikke litt vatn;
    • litt pengar
    • ofte substantivisk:
      • dei fekk berre litt av arven;
      • han er litt av ein snobbofte: ein stor snobb;
      • litt etter litt, litt etter kvart, litt om sennsmått om senn, gradvis
  2. adverb:
    Døme
    • litt annleis;
    • litt for mykje;
    • vent litt!vent ei lita stund!
    • litt før, etter;
    • for litt sidan

Faste uttrykk

  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • om litt
    om ei lita stund

brusk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brjósk

Tyding og bruk

  1. lyst og fast støtte- og bindevev som er mjukare enn bein, og som kan gje litt etter
  2. organ eller organdel av brusk (1)

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus

brennkvikk

adjektiv

Tyding og bruk

umåteleg kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Døme
  • ein brennkvikk angrepsspelar
  • brukt som adverb:
    • dei treng hjelp, og det litt brennkvikt

rappkjefta

adjektiv

Opphav

av rapp (5

Tyding og bruk

som snakkar lett og fort;
som gjev kjappe (og litt frekke) svar;

rakle 2

rakla

verb

Opphav

av rakke (4

Tyding og bruk

Døme
  • rakle ut og inn dørene;
  • ho rakla litt rundt

plusse på

Tyding og bruk

leggje til;
føye til;
Sjå: plusse
Døme
  • plusse på ein million;
  • dei plussa på med litt ekstra

plusse

plussa

verb

Tyding og bruk

leggje saman tal;
auke

Faste uttrykk

  • plusse på
    leggje til;
    føye til
    • plusse på ein million;
    • dei plussa på med litt ekstra
  • plusse saman
    leggje saman;
    addere
    • plusse saman beløpa

plundrete

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg, tungvinn;
Døme
  • fjernkontrollen er litt plundrete