Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Betydning og bruk

  1. fotstykke i strømpe
  2. modell til å lage sko etter eller til å sette i sko for å bevare fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme alle unyansert og sjablongmessig

lest 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lavtysk last ‘last’

Betydning og bruk

  1. eldre rommål, tilsvarende 12–24 tønner
  2. eldre mål for vekt, tilsvarende (6–)12 skippund
  3. eldre målenhet for lasteevnen til et fartøy

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

  • opplest og vedtatt
    vanlig oppfatning;
    helt sikkert
    • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
    • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel

palindrom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

ord, uttrykk eller setning som lest bakfra gir samme eller ny mening
Eksempel
  • ‘Anna’, ‘Agnes i senga’ og ‘Roma’ er palindromer

nygresk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder det greske (2 språket brukt i Hellas i dag;
til forskjell fra gammelgresk og klassisk gresk
Eksempel
  • har du lest noe av den nygreske litteraturen?

lese seg til

Betydning og bruk

lære noe ved å lese;
Se: lese
Eksempel
  • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer

lydavis

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avis som er lest inn slik at en kan lytte til den

lydbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som er lest inn og lagret som lyd
Eksempel
  • jeg har lastet ned en ny lydbok på telefonen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lest 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lest; av lågtysk last ‘last’

Tyding og bruk

  1. eldre rommål, lik 12–24 tønner
  2. eldre vekteining, lik (6–)12 skippund
  3. eldre måleining for lasteevna til eit fartøy

lest 2

substantiv hankjønn

Opphav

av leiste (2

Tyding og bruk

gras eller kornspirer som veks tett;
spirande gras eller korn

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  2. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme, behandle alle likt og unyansert

lesse

lessa

verb

Opphav

norrønt hlessa, av lass

Tyding og bruk

  1. leggje i lass;
    Døme
    • lesse sand;
    • lesse opp bilen
  2. i overført tyding: leggje noko tungt over på nokon andre;
    påleggje
    Døme
    • sjefen leste for mykje arbeid på medarbeidarane

Faste uttrykk

  • lesse av
    ta lass av (bil, vogn eller liknande)
  • lesse på
    leggje lass på (bil, vogn eller liknande)

leiste 1, leste 1

leista, lesta

verb

Opphav

av leist

Tyding og bruk

  1. forme, utvide sko på ein leist (3)
  2. gå snøgt, skunde seg

leiste 2, leste 2

leista, lesta

verb

Tyding og bruk

om kornspirer: vekse tett, buske seg
Døme
  • kornet, åkeren lestar seg

låst

verb

Opphav

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Tyding og bruk

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Døme
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure

last 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt lest; samanheng med lade (2 og lass

Tyding og bruk

  1. gods til frakt med eit transportmiddel
    Døme
    • tung last;
    • farleg last;
    • skjule seg i lasta
  2. Døme
    • høvla last

Faste uttrykk

  • leggje nokon noko til last
    klandre eller laste nokon for noko
    • han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
  • liggje nokon til last
    vere til byrd for nokon
    • eg vil helst ikkje liggje familien til last
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

nedlest

adjektiv

Opphav

jamfør lesse

Tyding og bruk

  1. som er lest ned;
    overdyngd
    Døme
    • vere nedlest av varer
  2. i overført tyding: som har for mykje å gjere
    Døme
    • vere nedlest med arbeid

kommerselest

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lest (1

Tyding og bruk

eldre måleining for rominnhaldet til eit fartøy, lik 2,08 registertonn