Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt leiglendingr, av leiguland ‘leid jord’; beslektet med leie ( og land (

om eldre forhold: person som leier og bruker en annens gårdsbruk, vanligvis på livstid;

substantiv intetkjønn

av eldre dansk hov ‘herregård’; samme opprinnelse som hoff og -eri

om eldre forhold: pliktarbeid som en leilending måtte utføre på hovedgården

substantiv hankjønn