Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

  1. mjuk, smidig;
    Døme
    • vere ledig som ein katt;
    • ledige klede;
    • skrive i ein enkel og ledig stil
    • brukt som adverb:
      • springe lett og ledig
  2. som ikkje har eller er prega av arbeid;
    ubunden av plikter eller liknande;
    Døme
    • ei ledig stund;
    • det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
  3. ikkje oppteken, ikkje i bruk
    Døme
    • ein ledig parkeringsplass;
    • ledige stillingar;
    • det er ledige plassar i barnehagen;
    • maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

  • gå ledig
    vere utan arbeid
    • ho gjekk ledig i fire månader
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift

prosa

substantiv hankjønn

Opphav

av latin prosa (oratio) ‘endefram (tale)'

Tyding og bruk

  1. språkbruk som ikkje er bunden av rim- og rytmereglar;
    ubunden stil;
    motsett vers og poesi
    Døme
    • lett og ledig prosa
  2. i overført tyding: slitsamt og einsformig liv;
    grå kvardag;

plastikk

substantiv hankjønn

Uttale

plastikˊk

Opphav

av fransk plastique; av plast

Tyding og bruk

  1. formande kunst, modellering;
  2. kunsten å føre seg mjukt, ledig og vakkert
  3. i medisin: kirurgisk inngrep for å normalisere eller betre ein persons utsjånad;
    Døme
    • kosmetisk plastikk

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit ope samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    • med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    • som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    • landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    • sår som ikkje har fått skorpe på seg
    • vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri

opprykksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i jus: rett ein dårlegare prioritert panthavar har til å rykkje opp når ein betre prioritet blir ledig ved betaling

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

ledig på torget

Tyding og bruk

ikkje oppteken eller engasjert;
ugift;
Sjå: ledig

lediggang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå ledig (2)
Døme
  • lediggang er rota til alt vondt

ledug

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr; av ledd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere mjuk og ledug