Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
laug
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eldre skrivemåte av
lag
‘lov, regel’
;
jamfør
lov
(
1
I)
Tyding og bruk
særleg
i
eldre
tid: samskipnad av handverksmeistrar innanfor same faget på ein stad
i overført tyding: klikk av fagfolk
eller liknande
Døme
forfattaren står utanfor lauget av faghistorikarar
Artikkelside
laug
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laug
‘bade-
eller
vaskevatn, bad(eplass)'
,
samanheng med
latin
lavare
‘vaske’
;
av
lauge
Tyding og bruk
bad, vask
Døme
ta seg eit laug
Artikkelside
lauge
lauga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauga
Tyding og bruk
bade, vaske
Døme
lauge seg i sjøen
Artikkelside
lyge
,
ljuge
lyga, ljuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljúga
Tyding og bruk
seie noko som ein veit ikkje er sant
;
skrøne
(
2
II)
Døme
no lyg du!
vere god til å lyge
;
eg lyg ikkje!
han laug om alderen
;
lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda
;
narre
Døme
spegelen lyg ikkje
;
statistikken lyg litt
Faste uttrykk
lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside
oldermann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫldurmaðr
‘hovding, forstandar’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
formann for eit gilde eller laug
som etterledd i ord som
losoldermann
Artikkelside
bad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bað
Tyding og bruk
det å
bade
;
laug
(
2
II)
Døme
ta seg eit bad
;
eit ufrivilleg bad
væske ein badar noko i
Døme
elektrolytisk bad
;
varmt bad
baderom
Døme
huset har nyoppussa bad
;
vere på badet
badestad
;
spa
(
2
II
, 1)
Døme
ta ein kur ved eit bad
;
eit offentleg bad
i
overført tyding
: stor mengd, opphoping av noko
Døme
eit bad av lys
;
steika låg i eit bad av fløte og ost
som etterledd i ord som
blodbad
Artikkelside
korporasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
corpus
‘kropp’
Tyding og bruk
(fagleg) samskipnad
;
laug
(
1
I)
religiøst brorskap
Artikkelside
lyge på seg noko
Tyding og bruk
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
;
Sjå:
lyge
Døme
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
Artikkelside
laugsplikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: plikt for handverkarar til å vere med i eit
laug
(
1
I)
Artikkelside
laurdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laugardagr
‘vaskedag’
;
jamfør
laug
(
2
II)
Tyding og bruk
sjette dag i veka
;
forkorta
lau.
Døme
laurdag kveld
;
laurdag 10. august
;
førre laurdagen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100