Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 410 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

brunette

substantiv hokjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

frå fransk, førsteleddet opphavleg germansk; jamfør brun (2

Tyding og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune auge

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

gamlekone, gamalkone, gammalkone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldste kvinne i huset;
gammal kone
Døme
  • gamlekona på garden;
  • ungkona og gamlekona kom ikkje overeins;
  • gamlekarane og gamlekonene gjekk og småprata

budeie

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt ‘buskap’ og norrønt deigja ‘tenestejente’

Tyding og bruk

kvinne som steller krøtera på ein gard eller ei seter

pleiemor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forelda: kvinne som har ansvar for eit pleiebarn

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

ludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk luder ‘åtsel, lokkemat’; samanheng med tysk laden ‘innby’

Tyding og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt ludder

overfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av overfalle

Tyding og bruk

brått og veldig åtak
Døme
  • det tyske overfallet på Noreg;
  • rått overfall på eldre kvinne