Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kvestor

substantiv hankjønn

Uttale

kvesˊtor, i flertall kvesˊtorer; kvestoˊrer

Opphav

fra latin , av quaerere ‘undersøke’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for regnskapssjef ved universitet
i det gamle Roma: embetsmann med ansvar for finansene

kvestur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kvestor

Betydning og bruk

eldre betegnelse for økonomiavdeling ved et universitet