Bokmålsordboka
kvestor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvestor | kvestoren | kvestorer | kvestorene |
Uttale
kvesˊtor, i flertall kvesˊtorer; kvestoˊrerOpphav
fra latin , av quaerere ‘undersøke’Betydning og bruk
- eldre betegnelse for regnskapssjef ved universitet
- i det gamle Roma: embetsmann med ansvar for finansene