Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte
Artikkelside

kråkefot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fot på kråke (1)
  2. vintergrønn, liggende karsporeplante i kråkefotfamilien

Faste uttrykk

  • spenne/sette kråkefot
    spenne føttene under noen
Artikkelside

stupe kråke

Betydning og bruk

rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte;
Se: kråke
Artikkelside

kråketå

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i flertall: stygg, uleselig skrift
    Eksempel
    • det var vanskelig å tyde kråketærne hans
Artikkelside

kråkereir, kråkerede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reir bygd av kråke (1)
Artikkelside

hodekråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

stupe hodekråke

Betydning og bruk

slå kollbøtte;
Artikkelside

kornkråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blåsvart kråkefugl som ligner kråke (1);
Corvus frugilegus
Artikkelside

kollbøtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (1

Betydning og bruk

  1. det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    Eksempel
    • slå baklengs kollbøtte;
    • bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
  2. i overført betydning: brå omveltning eller endring
    Eksempel
    • en miljøpolitisk kollbøtte
Artikkelside

åtselfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som (delvis) lever av åtsler, oftest om gribb, men også om kråke og annet
Artikkelside
Side 1 av 2