Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kroppsøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skulefag som mellom anna omfattar idrettsaktivitetar og læring om helse og friluftsliv
Artikkelside

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst
Artikkelside

gymnastikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. systematiske kroppsøvingar, mellom anna som idrettsgrein eller skulefag;
    Døme
    • drive gymnastikk;
    • gjere gymnastikk;
    • undervise i gymnastikk
Artikkelside

gymsokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sokk med gummiert sole til bruk under innandørs kroppsøving og liknande
Artikkelside

ferdigheitsfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for skulefag som krev teknisk ferdigheit, som formingsfag, musikk og kroppsøving
Artikkelside

dugleiksprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve i dugleik, ofte i ei kroppsøving eller i eit fag
Døme
  • nasjonal dugleiksprøve i symjing
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve (opp);
    Døme
    • øving gjer meister;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  2. einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • kroppsøving;
    • songøving
  3. i idrett: idrettsgrein
    Døme
    • første øving var 110 m hekk;
    • siste øving i tikamp er 1500 m
  4. i militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar;
    • repetisjonsøving;
    • våpenøving
  5. det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening;
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  6. (utføring av) religiøs handling
    Døme
    • gudlege øvingar;
    • botsøving
Artikkelside

sport

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av disport, gjennom gammalfransk; frå latin eigenleg ‘moro, tidtrøyte’

Tyding og bruk

  1. samnemning på ymse former for kroppsøving, idrett og fritidssyssel
    Døme
    • klatresport;
    • motorsport;
    • seglsport;
    • skisport;
    • travsport;
    • drive med sport og idrett
  2. noko som er populært eller spennande
    Døme
    • epleslang er ein utbreidd sport;
    • det gjekk sport i innsamlinga
Artikkelside