Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer

diskrepans

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discrepare ‘ikke passe sammen’; jamfør krepere

Betydning og bruk

Eksempel
  • diskrepans mellom ord og handling

daue

verb

Betydning og bruk

om dyr eller uformelt om mennesker: , krepere
Eksempel
  • katta daua i fjor;
  • jeg skal fortsette med det her til jeg dauer;
  • folk dauer her i byen