Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

korvett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra nederlandsk korver, eller lavtysk korf, et slags skip; beslektet med kurv (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: middelstort full- eller barkrigget seilkrigsskip
  2. lite og hurtiggående marinefartøy, utrustet med sjømålsmissiler eller antiubåtvåpen;

fregatt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

  1. eskortefartøy som er større enn korvett og mindre enn jager;
  2. på 1700-tallet: tremastet fullrigger med kanoner