Bokmålsordboka
korvett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korvett | korvetten | korvetter | korvettene |
Opphav
gjennom fransk, fra nederlandsk korver, eller lavtysk korf, et slags skip; beslektet med kurv (1Betydning og bruk
- om eldre forhold: middelstort full- eller barkrigget seilkrigsskip
- lite og hurtiggående marinefartøy, utrustet med sjømålsmissiler eller antiubåtvåpen;