Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten ui utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

luftlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

korteste avstand mellom to steder
Eksempel
  • i luftlinje er avstanden bare 130 km

mellomdistanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. strekning som verken er den lengste eller den korteste (i en gitt kontekst)
  2. i idrett: distanse (3) mellom 400 og 3000 m
    Eksempel
    • hun slo konkurrentene på mellomdistansen
  3. i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer

lilleviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

korteste viser på klokke som angir time;
til forskjell fra langviser
Eksempel
  • når klokka er ni, står lilleviseren på ni og langviseren på tolv

katet

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kathetos ‘loddrett linje’

Betydning og bruk

hver av de to korteste sidene i en rettvinklet trekant;
til forskjell fra hypotenus

på høykant

Betydning og bruk

i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned;
Eksempel
  • sette kassa på høykant;
  • steinen stod på høykant

på framsiden av

Betydning og bruk

Eksempel
  • den korteste veien går på framsiden av hotellet

høykant, høgkant

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Faste uttrykk

  • gå ned på høykant
    om mat og drikke: bli slukt svært raskt
    • sjokoladeplata har gått ned på høykant
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • på høykant
    i en stilling der smaleste eller korteste side vender ned
    • sette kassa på høykant;
    • steinen stod på høykant

endevegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de to korteste veggene på en avlang bygning eller i et rom;

geodetisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder geodesi

Faste uttrykk

  • geodetisk kurve
    korteste avstand mellom to punkt på en flate

Nynorskordboka 0 oppslagsord