Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning
Artikkelside

polysyndese

substantiv hankjønn

Opphav

av poly- og syndese

Betydning og bruk

i språkvitenskap: gjentakelse av konjunksjon mellom hvert av flere sideordnede ledd
Eksempel
  • ‘luft og jord og vann’ er eksempel på polysyndese
Artikkelside

disjunktiv konjunksjon

Betydning og bruk

konjunksjon (1) som grammatisk forbinder to sideordnede ledd, men som samtidig viser at de logisk utelukker hverandre;
Eksempel
  • den disjunktive konjunksjonen ‘eller’
Artikkelside

subjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubøyelig bindeord som står først i en leddsetning;
før: underordnende konjunksjon
Eksempel
  • ‘at’, ‘om’, ‘da’, ‘når’ og ‘å’ er noen av subjunksjonene
Artikkelside

årsakskonjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konjunksjon som innleder en årsakssetning (for eksempel ‘da’, ‘fordi’, ‘ettersom’)
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seugma el. tsevgma

Opphav

gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en med sideordnende konjunksjon stiller sammen ledd som hører til ulike betydningsområder
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Betydning og bruk

sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Eksempel
  • jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen;
  • være verken for eller imot;
  • hun kan verken lese eller skrive
Artikkelside

uten

preposisjon

Opphav

norrønt útan, av ut

Betydning og bruk

  1. som ikke har, som mangler
    Eksempel
    • uten tvil;
    • sitte der uten å si noe;
    • de reiste uten meg;
    • greie seg godt uten briller;
    • være uten penger;
    • gå uten strømper
  2. bortsett fra, unntatt
    Eksempel
    • alle uten henne (eller hun)
  3. som konjunksjon i forbindelsen uten at: dersom ikke, med den følge at ikke
    Eksempel
    • han ropte uten at noen brydde seg om det;
    • de ville ikke reise uten at det ble godt vær

Faste uttrykk

  • uten videre
    som en selvfølge
Artikkelside

underordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. sortere under;
    føye etter;
    gjøre avhengig av
    Eksempel
    • underordne egne ønsker (under) det felles beste
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • underordne seg autoritetene
  3. som adjektiv i presens partisipp:

Faste uttrykk

  • underordnende konjunksjon
    subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)
Artikkelside

tidskonjunksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konjunksjon som innleder en tidssetning
Eksempel
  • ‘da’, ‘når’, ‘etter’ er tidskonjunksjoner
Artikkelside
Side 1 av 3