Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kompromiss

substantiv inkjekjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kompromittere

Tyding og bruk

avtale eller semje der begge partane slår av på dei opphavlege krava sine
Døme
  • kome fram til eit kompromiss
Artikkelside

kompromisse

kompromissa

verb

Opphav

av kompromiss

Tyding og bruk

arbeide seg fram til eller gå med på kompromiss
Artikkelside

mellomveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

løysing som er eit kompromiss eller ein mellomting;
Døme
  • velje ein mellomveg;
  • finne ein mellomveg mellom nytt og gammalt
Artikkelside

møtast

verb

Opphav

jamfør møte (2

Tyding og bruk

  1. møte kvarandre;
    Døme
    • når kan vi møtast?
    • dei møttest tilfeldigvis på gata;
    • vi har møtst berre éin gong før
  2. nå i hop;
    gå saman
    Døme
    • dei to elvane møtest nede i dalen

Faste uttrykk

  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • møtast på halvvegen
    finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
    • eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside

kompromissvillig, kompromissviljug

adjektiv

Tyding og bruk

som er villig til å kome fram til kompromiss
Artikkelside

kompromissvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å kome fram til kompromiss
Artikkelside

kompromisspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som er prega av kompromiss
Artikkelside

kompromissløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å løyse ei sak eller ein konflikt ved å kome fram til eit kompromiss
Artikkelside

kompromissframlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kompromissforslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2