Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

knutepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt der linjer, veier eller lignende møtes;
    skjæringspunkt, sentrum
    Eksempel
    • et knutepunkt for kollektivtrafikken
  2. sted, aktivitet eller lignende som spiller en sentral rolle som samlingspunkt;
    møtested
    Eksempel
    • festivalen fikk status som knutepunkt

sentrum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk kentron ‘spiss, midtpunkt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sentrum i en sirkel, kule
    • i overført betydning:
      • stille noe i sentrumkonsentrere oppmerksomheten om;
      • sentrum i norsk politikksentrumspartiene
  2. midtsted, knutepunkt
    Eksempel
    • sentrum i en bygd
    • de midtre kvartalene i en by
      • Oslo sentrum
  3. viktig sted, hovedsete for en aktivitet, en virksomhet;
    jamfør senter (2
    Eksempel
    • byen er et sentrum for oljevirksomheten

node

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nodus ‘knute’

Betydning og bruk

  1. punkt der linjer forgrener seg eller krysser hverandre;
    knutepunkt
    Eksempel
    • nodene i et trediagram
  2. punkt i en elektrisk krets der to eller flere elementer er koblet sammen

hub, hubb

substantiv hankjønn

Uttale

høbb

Opphav

fra engelsk ‘nav’

Betydning og bruk

  1. samlingssted for aktivitet, trafikk, handel og lignende;
    Eksempel
    • vi skal være en hub for reiselivet;
    • byen er i ferd å bli en teknologisk hub
  2. i IT: enhet som kobler sammen flere datamaskiner i et nettverk

ruter 2

substantiv hankjønn

Uttale

ruˊ-

Betydning og bruk

datamaskin som fungerer som knutepunkt i nettverk av datamaskiner og styrer signalene i nettet