Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

kløtsj

fra engelsk , opprinnelig ‘klo, hånd som griper noe og holder det fast’

kopling mellom motor og drivaksel, særlig i biler
Eksempel
- reparere kløtsjen;
- kløtsjen slurer
kløtsjpedal
Eksempel
- trå inn kløtsjen
liten dameveske uten reim eller håndtak
Eksempel
- en vinrød kløtsj i krokodilleskinn

verb

kløtˋsje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

kobling som overfører drivkraft ved friksjon mellom tynne plater, for eksempel i kløtsj

substantiv hankjønn eller hunkjønn

del av et kjøretøy som (produserer og) overfører drivkraft (1) til hjulene og driver kjøretøyet framover;

fellesbetegnelse for kløtsj (1), girkasse, akslinger og lignende, noen ganger også motor