Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

klikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk clique

Tyding og bruk

ofte nedsetjande: gruppe som held saman;
Døme
  • klassa var dominert av ein liten klikk
Artikkelside

klikk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av klikke

Tyding og bruk

  1. liten (veik) smell;
  2. trykk på museknapp for å følgje lenkje eller liknande
    Døme
    • informasjonen er berre eit lite klikk unna
  3. det at eit skot eller ein ladning ikkje går av
    Døme
    • få klikk under skytinga

Faste uttrykk

  • slå klikk
    feile, mislykkast
Artikkelside

klikke

klikka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klakke (2

Tyding og bruk

  1. lage lyd som når to harde ting treffer kvarandre;
    Døme
    • det klikka i låsen
  2. om skytevåpen: gje klikk (2, 3);
    ikkje tenne, ikkje gå av
  3. i overført tyding: svikte (2), mislykkast;
    slå feil
    Døme
    • opplegget klikka
  4. trykkje på museknapp
    Døme
    • klikk på ikonet for å opne dokumentet

Faste uttrykk

  • klikke for
    • miste tenkjeevna
      • det klikka for henne under eksamen
    • miste forstanden
      • det klikka for han, forklarte han i retten
Artikkelside

koteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som kott

Tyding og bruk

klikk (1 som held andre ute
Artikkelside

klikk-klakk

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

jamt todelt klikkande lyd;
jamfør klikke (1)
Døme
  • skoa sa klikk-klakk
Artikkelside

klikkevesen, klikkvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uheldig oppdeling i grupper i eit lag, i ein organisasjon og liknande;
jamfør klikk (1
Artikkelside

klikkestyre, klikkstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

klikkskot, klikkskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klikk (2

Tyding og bruk

skot som ikkje går av
Artikkelside

slå klikk

Tyding og bruk

feile, mislykkast;
Sjå: klikk
Artikkelside

kleresi

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin clericia, av clericus, av gresk klerikos, av kleros; jamfør klerk og klerus

Tyding og bruk

  1. prestar til skilnad frå lekfolk eller andre samfunnsklasser;
    klerus, prestestand
  2. i overført tyding, nedsetjande: klikk (1, gjeng (2)
Artikkelside
Side 1 av 2