Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste
Artikkelside

kleresi

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin clericia, av clericus, av gresk klerikos, av kleros; jamfør klerk og klerus

Betydning og bruk

  1. prester til forskjell fra lekfolk eller andre samfunnsklasser;
    prestestand, geistlighet, klerus
  2. i overført betydning, nedsettende: klikk (1, gjeng (2)
Artikkelside