Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

klaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klappe, påvirket av eldre tysk Klaff ‘spalte, åpning’

Betydning og bruk

  1. plate eller lokk med hengsler;
    Eksempel
    • et spisebord med klaffer;
    • slå ned klaffen i skatollet;
    • en klaff til å trekke ut
  2. Eksempel
    • skyve klaffen fra
  3. ventil (1) som åpner og stenger seg
    Eksempel
    • klaffene på en klarinett;
    • han har problemer med en klaff i hjertet
  4. brett eller flik på et klesplagg
    Eksempel
    • sy en klaff over lomma;
    • en lue med klaffer over ørene

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av klaffe

Betydning og bruk

vellykket utføring
Eksempel
  • de hadde full klaff på første forsøk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

klaff 1, klaffe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk klappe, med innverknad frå eldre tysk Klaff ‘spalte, opning’

Tyding og bruk

  1. plate eller lok med hengsler;
    Døme
    • slå opp klaffane på bordet;
    • skatollet har ein klaff til å slå ned
  2. Døme
    • skuve klaffen frå
  3. ventil (1) som opnar og stengjer seg
    Døme
    • klaffane på ein klarinett;
    • han har problem med ein klaff i hjartet
  4. brett eller flik på eit klesplagg
    Døme
    • sy ein klaff over lomma;
    • ei lue med klaffar over øyra

klaff 2

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av klaffe (2

Tyding og bruk

vellykka utføring
Døme
  • få full klaff;
  • det var full klaff på første forsøk