Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra

kjerrehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hjul på kjerre (1)

kjerrevei, kjerreveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som (bare) er kjørbar med kjerre;
dårlig vei

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, fra italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

karjol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

lett, tohjult hestekjøretøy til persontransport

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

karosseri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av carosse ‘stor gallavogn’, av latin carrus ‘kjerre’; jamfør karosse

Betydning og bruk

ytre deler på kjøretøy;
til forskjell fra chassis (1)

karikere

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

framstille eller etterligne på en latterliggjørende måte
Eksempel
  • karikere en person
  • brukt som adjektiv:
    • gjengi noe i karikert form

håndkjerre, handkjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre som kan trekkes eller skyves med håndkraft;

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

kjerreveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som (berre) er køyrande med kjerre;
dårleg veg

kjerrehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carraria ‘kappkøyringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

  1. leveveg i yrkeslivet
    Døme
    • starte ein politisk karriere;
    • ha ei mislykka karriere i politiet;
    • han har ein lang karriere bak seg som teatermusikar
  2. i riding: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjere karriere
    gjere det godt i yrkeslivet;
    avansere snøgt
    • kome seg fram og gjere karriere

karosseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av carosse ‘stor gallavogn’, av latin carrus ‘kjerre’; jamfør karosse

Tyding og bruk

ytre delar på køyretøy;
til skilnad frå chassis (1)

karet

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊt

Opphav

gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Tyding og bruk

stor, lukka (heste)vogn
Døme
  • kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, frå italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

karjol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

lett tohjulsvogn for éin person (og skysskar), dregen av ein hest

karikere

karikera

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

framstille eller etterlikne på ein låtteleggjerande måte
Døme
  • karikere ein person
  • brukt som adjektiv:
    • gje att i karikert form