Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kið

Tyding og bruk

  1. unge av geit;
  2. kjøt av killing
    Døme
    • grilla kje

kje 2

adverb

Tyding og bruk

forkorting for ikkje
Døme
  • det er kje greitt

kjee

kjea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

ploppe

ploppa

verb

Tyding og bruk

  1. (la) falle ned i vatn eller anna væske med eit plopp (1
    Døme
    • ploppe uti;
    • ploppe steinar i dammen
  2. kome fram;
    bli synleg
    Døme
    • eit kje som ploppar ut av mora;
    • orda ploppa ut av han

klitikon

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkleg element som ikkje kan stå aleine, og som korkje er eit ord eller eit affiks, men som festar seg til andre ord
Døme
  • ‘kje’ i ‘kan’kje’ er eit klitikon

bukkekje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kje (1 av hankjønn

killing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kiðlingr, av kið ‘kje’

Tyding og bruk

keramikar

substantiv hankjønn

Uttale

kje-

Opphav

av keramikk

Tyding og bruk

kunsthandverkar som lagar og dekorerer keramikk (2)
Døme
  • keramikaren bruker vedomn til å brenne keramikk

fø opp

Tyding og bruk

ale eller fostre opp;
Sjå:
Døme
  • fø opp 70 kje;
  • fø opp ungar

geitekje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kje (1 av hokjønn;
    jamfør bukkekje