Nynorskordboka
klitikon
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit klitikon | klitikonet | klitikon | klitikona |
Tyding og bruk
i språkvitskap: språkleg element som ikkje kan stå aleine, og som korkje er eit ord eller eit affiks, men som festar seg til andre ord
Døme
- ‘kje’ i ‘kan’kje’ er eit klitikon