Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kjake

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kake; samanheng med lågtysk kuwen ‘tyggje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere raud i kjakane

kjeve

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av lågtysk keve; same opphav som kjake og kjeft

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to framståande delane som avgrensar munnhola og som tennene sit i;
    Døme
    • han fall og braut kjeven
  2. flatt stykke på reiskap, til å gripe eller halde fast med
    Døme
    • kjevane på skruestikka

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

Døme
  • kjekle om noko