Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kirurgi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av kheir ‘hånd’ og ergon ‘arbeid’

Betydning og bruk

del av legevitenskapen som driver med operasjoner og sårbehandling

plastikkirurgi, plastikk-kirurgi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirurgi som utføres for å reparere eller bedre en persons utseende

plastisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller kjennetegner plastikken
    Eksempel
    • plastisk kunst
  2. Eksempel
    • en plastisk masse;
    • plastiske sprengstoffer
  3. som har romvirkning
    Eksempel
    • et plastisk maleri
  4. uttrykksfull, levende, vakker
    Eksempel
    • skildringen er plastisk;
    • en plastisk skjønnhet
  5. om medisinsk inngrep: som skal reparere eller bedre en persons utseende
    Eksempel
    • plastisk kirurgi;
    • plastiske inngrep;
    • en plastisk operasjon etter brannskaden

kjønnskorrigerende

adjektiv

Betydning og bruk

som korrigerer kjønn ved hjelp av medisinsk behandling
Eksempel
  • kjønnskorrigerende kirurgi;
  • han gjennomgår kjønnskorrigerende behandling

kikkhullskirurgi, kikhullskirurgi, kikkhølskirurgi, kikhølskirurgi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirurgi utført ved hjelp av endoskopi

katgut, catgut

substantiv hankjønn

Uttale

katgutt; kættgøtt

Opphav

fra engelsk ‘kattetarm’

Betydning og bruk

tråd av sauetarmer som tidligere ble brukt i kirurgi

kirurg

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘som arbeider med hånden’, av kheir ‘hånd’ og ergon ‘arbeid’; jamfør kirurgi

Betydning og bruk

spesiallege i kirurgi

kirurgisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder kirurgi
Eksempel
  • kirurgisk avdeling;
  • et kirurgisk inngrep

endokrin

adjektiv

Opphav

av gresk endo- og krinein ‘avsondre’; jamfør endo-

Betydning og bruk

  1. som gjelder produksjon og utskillelse av hormoner
    Eksempel
    • endokrin kirurgi;
    • endokrine sykdommer
  2. om kjertel: som sender sekret (1 direkte inn i blodet;
    til forskjell fra eksokrin

agraff

substantiv hankjønn

Uttale

agrafˊf

Opphav

fra fransk, trolig av gammelhøytysk krapfo ‘krok’; beslektet med krampe (2

Betydning og bruk

  1. smykkespenne til å holde sammen klær med
  2. i kirurgi: metallklemme til å feste sammen sårrender med
  3. i arkitektur: sluttstein (1)