Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kjenner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kennari ‘lærer’; av kjenne (

Betydning og bruk

person med særlig god kjennskap til noe

Eksempel

en kjenner av afrikanske forhold

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kjennar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kennari ‘lærar’; av kjenne (

Tyding og bruk

person med særleg god kjennskap til noko

Døme

ein kjennar av gresk litteratur