Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart

kanon 3

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært bra
    Eksempel
    • det landslaget presterte var kanon;
    • løpet var helt kanon
  2. overstadig ruset
    Eksempel
    • han er kanon
  3. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • være kanon full

luftvernkanon, luftvernskanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanon brukt til forsvar mot luftangrep

kulturkanon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling verk av for eksempel musikk, litteratur, arkitektur eller lignende som blir regnet som svært viktige og verdifulle i en kultur;

falkonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘liten falk’

Betydning og bruk

om eldre forhold: liten, lett kanon med forholdsvis lite kaliber

kanonmannskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mannskap som gjør tjeneste ved en kanon (2, 1)

kanonbra

adjektiv

Opphav

av kanon (3

Betydning og bruk

svært bra
Eksempel
  • et kanonbra lag

kanonstart

substantiv hankjønn

Opphav

av kanon (3

Betydning og bruk

svært god start
Eksempel
  • en kanonstart på sesongen;
  • hun fikk en kanonstart med birdie

skyte spurv med kanoner

Betydning og bruk

bruke for sterke midler mot en veik motstander eller i en liten sak;
Se: kanon

Nynorskordboka 35 oppslagsord

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
  2. skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;
    til skilnad frå apokryf (1
  3. liste over helgenar
  4. fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
  5. samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
    Døme
    • kanon for verdslitteraturen;
    • norsk litterær kanon

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak

kanon 3

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært bra
    Døme
    • stemninga var heilt kanon;
    • oi, oi, dette blir kanon!
  2. svært rusa av alkohol
    Døme
    • han har hug til å drikke seg kanon
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • drikke seg kanon full

luftvernkanon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kanon brukt til forsvar mot luftangrep

kulturkanon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling verk av til dømes musikk, litteratur, arkitektur eller liknande som blir rekna som særs viktige og verdifulle i ein kultur;

laus kanon

Tyding og bruk

person som handlar på ein uføreseieleg måte;
Sjå: kanon
Døme
  • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
  • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll

falkonett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: liten, lett kanon med relativt lite kaliber

kanonløp 2, kanonlaup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kanon (3

Tyding og bruk

svært godt løp (2)
Døme
  • gjere eit kanonløp på 1500-meteren

skyte sporv med kanonar

Tyding og bruk

bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak;
Sjå: kanon

kanonskot, kanonskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skot frå kanon (2, 1)
  2. i idrett: hardt skot i ballspel;