Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kamel

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊl

Opphav

norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’

Betydning og bruk

klauvdyr med pukkel;
fellesbetegnelse for kamel (2) og dromedar
kamel (1) med to puklar;
Camelus bactrianus

Faste uttrykk

svelge/sluke kameler
godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet

Artikkelside

svelge/sluke kameler

Betydning og bruk

godta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet;

Se: kamel

Artikkelside

kamelhoppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hunndyr av kamel

Artikkelside

kamelføll

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føll av kamel

Artikkelside

kamelia

substantiv hankjønn

Uttale

kamˊelia

Opphav

etter navnet til jesuittpresten og botanikeren Georg Kamel, 1661–1706, fra Mähren

Betydning og bruk

busk med eviggrønne blader og rosa eller hvite blomster;

Camellia japonica

Artikkelside

kamelhår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ullhår av kamel som brukes til klær og lignende

Artikkelside

karavane

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, fra persisk; opprinnelig av sanskrit karabha ‘kamel’

Betydning og bruk

stort reisefølge (2) med kameler eller andre lastedyr
Eksempel
- en karavane med kameler er på vei igjennom ørkenen
rekke av kjøretøyer på vei mot et felles mål
Eksempel
- motorsyklistene kjører i karavane

Artikkelside

topuklet, topukla

adjektiv

Betydning og bruk

som har to pukler

Eksempel

topuklet kamel

Artikkelside

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

utvekst på ryggen på for eksempel kamel og dromedar
krokvokst rygg

Faste uttrykk

få på pukkelen
få stryk, skjenn

Artikkelside

dromedar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av gresk dromas ‘løper’

Betydning og bruk

kamel (1) med én pukkel;

Camelus dromedarius

Artikkelside