Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

jury

substantiv hankjønn

Uttale

juˊri

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk jurée ‘ed, rettsundersøkelse’

Betydning og bruk

  1. gruppe av lekfolk som tar selvstendige avgjørelser i domssaker (tidligere brukt i straffesaker i den norske lagmannsretten)
  2. bedømmelseskomité i konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • juryen plukket ut 40 av 130 arbeider til utstillingen

lagrett, lagrette

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫgrétta; av lag-

Betydning og bruk

  1. fram til 2019: jury (1) i lagmannsretten
  2. i middelalderen: utvalg av et lagting (1) som blant annet tolket loven

jurymedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

medlem i jury

juryere

verb

Betydning og bruk

underkaste bedømmelse av en jury (2)
Eksempel
  • utstillingen er juryert

jurydomstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

domstol med jury (1)