Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ire, irlender, irlending

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Irland

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

transe 1

substantiv hankjønn

Uttale

tran(g)se

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

særlig i spiritisme: sjelstilstand, ofte framkalt ved hypnose, der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt
Eksempel
  • mediet falt i dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe