Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

investitur

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin investitura ‘ikledning’, av latin investire ‘kle’; jamfør investere

Betydning og bruk

om eldre forhold: høytidelig innsetting for eksempel i geistlig embete