Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

intrige

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intrigue

Betydning og bruk

  1. listig påfunn eller knep
    Eksempel
    • politiske intriger;
    • med intriger klarte de å hindre at han fikk stillingen
  2. forvikling som danner kjernen i handlingen i en roman eller et skuespill
    Eksempel
    • intrigen i boka er mesterlig laget

plott 1, plot

substantiv intetkjønn

Uttale

plått

Opphav

fra engelsk ‘intrige, plan’

Betydning og bruk

handling i bok, film eller lignende

moldvarparbeid, muldvarparbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeid som går for seg i det skjulte og ofte har et ødeleggende formål;
jamfør moldvarp (2)

intrigespill

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være en mester i knep og intrigespill

renke

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

mest i flertall: ondsinnet knep, lureri, intrige
Eksempel
  • smi, spinne renker