Artikkelside

Bokmålsordboka

renke

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en renke	renken	renker	renkene

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

mest i flertall: ondsinnet knep;

lureri, intrige

Faste uttrykk

smi/spinne renker
lage intriger;
bruke (ondsinnede) list og knep
faren hans var en mester i å spinne renker;
de smir renker bak ryggen min