Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

interpolere

verb

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘pusse opp’

Betydning og bruk

  1. skyte inn ord, setninger eller hele stykker i en tekst
  2. i matematikk: ut fra kjente funksjonsverdier beregne mellomliggende verdier

interpolering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bestemme verdier ved hjelp av interpolering

interpolasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør interpolere

Betydning og bruk

  1. innskudd (2) i tekst
  2. i matematikk: det å interpolere (2)

Nynorskordboka 3 oppslagsord

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar

interpolasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør interpolere

Tyding og bruk

  1. innskot (2) i tekst
    Døme
    • det var mange interpolasjonar i dei gamle tekstane
  2. i matematikk: det å interpolere (2)

interpolering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • rekne ut folketalet for eit år ved interpolering