Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

intellektuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk intellectuel; frå seinlatin intellectualis

Tyding og bruk

  1. som gjeld intellektet
    Døme
    • intellektuelt arbeid;
    • emosjonell og intellektuell utvikling står sentralt i skulearbeidet
  2. brukt som substantiv: person med høg teoretisk utdanning;
    Døme
    • mange intellektuelle vart talsmenn for regimet

tilfredsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilfredsstille eller vere tilfredsstilt;
oppfylling, innfriing, fullnøying
Døme
  • intellektuell, seksuell tilfredsstilling

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av meritokrati
  2. person som høyrer til ein (intellektuell) elite

blåstrømpe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk bluestocking

Tyding og bruk

  1. feminist som høyrer til på den politiske høgresida;
    jamfør raudstrømpe
    Døme
    • blåstrømper som er usamde med feministane på venstresida
  2. nedsetjande: intellektuell kvinne som tonar ned kvinnelege særdrag

intelligensalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intellektuell utvikling som svarer til eit visst alderssteg;
forkorta IA

intellektualisere

intellektualisera

verb

Tyding og bruk

gjere intellektuell;
gje eit intellektuelt preg
Døme
  • han intellektualiserer opplevingane sine

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. medfødd anlegg;
    Døme
    • ein person med intellektuell begavelse
  2. person med særskilt talent for noko
    Døme
    • han var ein spesiell begavelse

åndsutvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. åndeleg, intellektuell utvikling (hos ein person)
  2. utvikling av åndslivet (i eit samfunn)

åndshovmod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovmod på grunn av intellektuell gjevnad (2) eller overvurdering av intellektet