intonasjon
substantiv hankjønn
Opphav
fra fransk; jamfør intonereBetydning og bruk
- i musikk: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Eksempel
- sangerens intonasjon lå litt for høyt;
- ha presis intonasjon
- i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge og lignende
Eksempel
- arbeide lenge med intonasjonen av orgelet
- i språkvitenskap: setningsmelodi, tonegang