Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. person som instruerer;
    Eksempel
    • hun var instruktør på dykkerkurset
  2. person som har ansvar for de kunstneriske (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program og lignende;
    Eksempel
    • være instruktør ved teateret

filminstruktør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. person som instruerer;
    Døme
    • instruktøren på kurset var særs dyktig
  2. person som har ansvaret for dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program eller liknande;
    Døme
    • instruktøren for stykket var utanlandsk

filminstruktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk