Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

insistere

insistera

verb

Opphav

frå latin , av in- og sistere ‘bli ståande’

Tyding og bruk

halde fast ved;
stå fast på;
ikkje gje seg
Døme
  • han insisterte på å vere med oss;
  • sidan du insisterer, skal eg likevel kome

fasthalde

fasthalda

verb

Tyding og bruk

halde fast ved, halde fram med å meine;
Døme
  • vitnet fastheld forklaringa si