Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Betydning og bruk

ikke kompetent;
udyktig
Eksempel
  • føle seg inkompetent for lederstillingen

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse; inkompetanˊgse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

mangel på kompetanse (1);
det å være inkompetent

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

  1. i jus: ugild (1)
    Eksempel
    • dommeren ble erklært inhabil

Nynorskordboka 3 oppslagsord

inkompetent

adjektiv

Tyding og bruk

udyktig
Døme
  • han var inkompetent til å undervise

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Tyding og bruk

  1. i jus: ugild (3)
    Døme
    • dommaren var inhabil

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse; inkompetanˊgse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skort på kompetanse (1);
det å vere inkompetent