Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

individ

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin individuus ‘udelelig’

Betydning og bruk

en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
  • motsetningen mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken teller cirka 30 individer

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

proteinbehov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mengde av proteiner som et individ har behov for
Eksempel
  • kroppens proteinbehov dekkes gjennom et vanlig og variert kosthold

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske

metamorfose

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘omskaping’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjennomgå en metamorfose
  2. i zoologi: utvikling gjennom et larvestadium (og puppestadium) til voksent individ

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. system av organer som virker sammen og bygger opp et dyr eller en plante;
    levende vesen;
    Eksempel
    • en levende organisme;
    • den menneskelige organismen
  2. system av deler som virker sammen
    Eksempel
    • et universitet er en komplisert organisme

organtransplantasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å operere et friskt organ (1) fra ett individ inn i et annet
Eksempel
  • han har problemer med nyrene og trenger organtransplantasjon

ontogenese

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ontos ‘det værende’ og genesis ‘opprinnelse’

Betydning og bruk

en organismes utvikling fra befruktet eggcelle til voksent individ

partenogenese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk parthenos ‘jomfru’ og genese

Betydning og bruk

utvikling av et individ fra et ubefruktet egg

levestandard

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk standard of living

Betydning og bruk

nivå i økonomiske og materielle forhold for et individ eller en samfunnsgruppe;
jamfør livsstandard
Eksempel
  • hun har høy levestandard;
  • levestandarden i området er lav