Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

ille 2

illa

verb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. tenkje vondt om, klandre;
    Døme
    • ille ein for noko
  2. gjere sint

Faste uttrykk

  • ille seg opp
    ilske seg opp

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Tyding og bruk

  1. vond, lei, låk;
    motbydeleg;
    dårleg
    Døme
    • ilt vêr
  2. som valdar smerter;
    pinefull, sår
    Døme
    • ein ill fot;
    • ha ilt i ei tå
    • brukt som adverb
      • det gjer ilt
  3. vreid, arg, sinna;
    Døme
    • han vart ill for det
    • brukt som substantiv
      • setje ilt mellom folk
  4. brukt som førsteledd i samansetningar: sterk, skarp, intens;
    i ord som illgøy, illraud og illskrike

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

handfallen, ille ved
Døme
  • sjå forundra og brydd ut
  • brukt som adverb:
    • han smilte brydd

isj

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje avsky, vonbrot og liknande;
jamfør æsj
Døme
  • isj, at det skulle gå så ille!

til mote

Tyding og bruk

til sinns;
med eit visst humør;
Sjå: mot
Døme
  • korleis er du til mote?
  • vere ille til mote

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

omtykt

adjektiv

Opphav

jamfør tykkje

Tyding og bruk

  1. som er slik eller slik likt
    Døme
    • vere ille omtykt
  2. godt likt;
    Døme
    • ein omtykt leiar

stelar

substantiv hankjønn

Opphav

av stele (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele

helar

substantiv hankjønn

Opphav

av hele (3

Tyding og bruk

person som gjer seg skuldig i heleri
Døme
  • dei kjøpte varene av ein helar

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele er like ille som å stele