Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

substantiv hankjønn

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitande person’, av idios ‘eigen’

person som oppfører seg svært dumt
Døme
- den idioten køyrde mot raudt lys;
- eg er ein idiot når det gjeld teknikk
brukt som skjellsord: dumrian, tosk
Døme
- din idiot!
i samansetningar: person som har svært einsidige interesser
- - fagidiot
  - sportsidiot

adjektiv

opphavleg genitiv av pokker

brukt til å uttrykkje harme eller irritasjon;
hersens
Døme
- ein pokkers idiot
bruk som forsterkande adverb: svært, veldig
Døme
- det var så pokkers bra

substantiv hankjønn

stor idiot;

naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper;

adjektiv

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig’

som gjer eller er til nytte (, 2) eller hjelp;

gjere seg nyttig
hjelpe til
nyttig idiot
naiv person som let seg utnytte av andre personar eller grupper
professoren er vorten ein nyttig idiot for fundamentalistane