Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

høytstående, høgtstående

adjektiv

Betydning og bruk

som står høyt i anseelse, utvikling eller rang
Eksempel
  • høytstående kultur;
  • en høytstående embetsmann

prelat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

høytstående geistlig (2)

notabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør notabel

Betydning og bruk

høytstående, fornem person
Eksempel
  • alle notabilitetene i byen var til stede

notabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin notabilis ‘verdt å legge merke til’

Betydning og bruk

som står høyt i rang;
Eksempel
  • notable personer

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

livlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

personlig lege til en høytstående person

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

mayakultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høytstående kultur i Mellom-Amerika i tiden før Columbus

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt

tribunal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: domstol
  2. i det gamle Roma: plattform der høytstående embetsmenn og lignende presiderte