Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 257 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

heime 3

heima

verb

Tyding og bruk

søkje mål

Faste uttrykk

  • heimande våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet

brevdue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tam due med særleg utvikla evne til å finne heim
Døme
  • bruke brevduer til å sende meldingar

rappe seg

Tyding og bruk

skunde seg;
Sjå: rappe
Døme
  • rappe seg heim

rappe 2

rappa

verb

Opphav

av rapp (5

Faste uttrykk

  • rappe seg
    skunde seg
    • rappe seg heim

longe 2

adverb

Opphav

norrønt lǫngu; eigenleg dativ av lang (2

Tyding og bruk

  1. for lang tid sidan, for lengst
    Døme
    • det skulle longe vore gjort;
    • longe før
  2. Døme
    • er du longe komen heim att?

Faste uttrykk

  • longe sidan
    for lenge sidan

pelle seg ...

Tyding og bruk

med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
Sjå: pelle
Døme
  • pelle seg heim att

pelle

pella

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som pele

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg heim att

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt