Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

gåte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gáta; beslektet med gjette

Betydning og bruk

dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med
Eksempel
- løse gåter;
- tale i gåter;
- jeg er ikke i humør til å gjette gåter
vanskelig eller mystisk sak
Eksempel
- det er en gåte for meg hvordan det kunne skje;
- det er meg en gåte

mysterium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av gresk av mystes ‘innvidd’, av myein ‘lukke øyne og munn’; i betydningen ‘skuespill’ av latin ministerium ‘gudstjeneste’

Betydning og bruk

uforklarlig fenomen;
hemmelighet (2), gåte (2)
Eksempel
- opphavet til livet er et mysterium;
- det er et mysterium at hun greide eksamen;
- det er et av livets mysterier;
- de løste mysteriet
i gresk og romersk oldtid: kultus for innvidde
Eksempel
- de orientalsk-hellenistiske mysterier
skuespill med bibelsk tema i middelalderen og renessansen;
pasjonsspill, mysteriespill

uutgrunnelig

adjektiv

Opphav

av foreldet utgrunne ‘grunne ut’

Betydning og bruk

mystisk, ufattelig, som ikke lar seg tyde

Eksempel

med et uutgrunnelig uttrykk i øynene;
en uutgrunnelig gåte

uløst, uløyst

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke er funnet noen løsning på

Eksempel

en uløst gåte;
uløste samfunnsoppgaver

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

latin egentlig ‘ved hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Betydning og bruk

gåte i form av bilder, bokstaver og tall

enigma

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

noe mystisk og gåtefullt;