Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

guvernør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av gresk

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: person som styrer en landsdel, provins, koloni
  2. i USA: folkevalgt leder for administrasjonen i hver enkelt delstat

landshøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: stattholder, guvernør (1)
  2. i Finland og Sverige: administrativ leder for et len (3), tilsvarende statsforvalter i Norge

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av en guvernør;
til forskjell fra dominion

guvernement

substantiv intetkjønn

Uttale

guvernemanˊg

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: administrativt område som blir styrt av en guvernør

nasjonalgarde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. væpnet borgermilits i Paris og andre franske byer 1789–1872
  2. i USA: frivillig milits som i fredstid er underlagt den enkelte stats guvernør