Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

vere nervøs, kjenne ulyst, ottast (for noko framtidig)
Døme
  • grue (seg) til eksamen, til ein skal ut;
  • grue (seg) for å gå ut;
  • å, kor eg gruer (meg)!

gru

substantiv hokjønn

Opphav

av grue (2

Tyding og bruk

noko fælt, uhyggje
Døme
  • tenkje med gru på heimturen;
  • ho skrik så det er ei gru

grue 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med grav (1; same opphav som gruve (2

Tyding og bruk

open, mura eldstad
Døme
  • sitje framfor grua

åregrime

substantiv hokjønn

Opphav

av åre (3 og grime (1, 4)

Tyding og bruk

treramme, trekarm rundt åren eller grua