Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

grin 1

substantiv hankjønn

Opphav

av grine

Tyding og bruk

grin 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje opp eit stygt grin
  2. sur kritikk;
    murring
  3. gjønande kritikk;
    ironisk spott
    Døme
    • det danske grin

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Døme
    • dette er ingenting å grine for
  2. gjere grimasar
    Døme
    • grine mot sola
  3. vere open eller utett;
    Døme
    • kjolen grin;
    • det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

  • grine mot ein
    syne seg svært tydeleg for ein
    • fattigdomen grein mot dei
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet
  • gå så det grin
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det grin

gå så det grin

Tyding og bruk

gå svært godt;
Sjå: grine
Døme
  • norsk økonomi går så det grin

gringo

substantiv hankjønn

Uttale

grinˊgo

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

nedsetjande: kvit utlending (særleg frå USA eller Storbritannia) i Latin-Amerika

grinete

adjektiv

Tyding og bruk

som grin mykje;
sur og gretten
Døme
  • ho verka tverr og grinete

green

substantiv hankjønn

Uttale

grin

Opphav

av engelsk (putting) green, av green ‘grøn’

Tyding og bruk

slett og kortklipt område rundt hol på golfbane

geip

substantiv hankjønn

Opphav

av geipe (2

Tyding og bruk

  1. sur mine;
    neddregen underleppe;
    Døme
    • gjere ein geip
  2. person som geiper (mykje);

Faste uttrykk

  • hengje med geipen
    vere sur eller skulle til å gråte